Man hører så mye om soling og solbeskyttelse. Det kan være vanskelig å orientere seg i all informasjonen.
Når solstrålene passerer jordens atmosfære vil 100 prosent av UVC-strålene absorberes og stoppes av ozonlaget. Ozonlaget består av fotoabsorberende ozongass lokalisert 10-50 km over jordoverflaten. Videre absorberer ozonlaget rundt 90 prosent av UVB-strålene, men i praksis ingenting av UVA-strålene. Huden utsettes med andre ord for mye mer UVA-stråling enn UVB-stråling. Likevel spiller UVB-strålene en svært avgjørende rolle ved utvikling av solskader i huden.
1. Overhuden er om lag 0,1 mm tykk de fleste steder på kroppen vår. Litt ned i overhuden finnes det pigmentceller (Melanocytter), som produserer pigment (Melanin). Variasjoner i mengden Melanin gir ulik hudfarge hos forskjellige mennesker. Melanin beskytter huden ved å absorbere en del av de skadelige UV-strålene.
2. Lærhuden er 0,5-3 mm tykk og består av bindevev. Bindevevet inneholder proteiner som kollagen (90 prosent) og elastin (5 prosent), i tillegg til væske
(5 prosent). Kollagenet gir lærhuden styrke, mens elastin gir huden elastisitet.
3. Lærhuden går gradvis over i underhuden, som består av løst bindevev og varierende mengde fettvev. Underhudsfettet gir god varmeisolasjon, og er i tillegg et av de viktigste fettlagrene i kroppen.
Det finnes ulike former for hudkreft. Føflekkreft er den farligste typen og er assosiert med solforbrenning tidlig i livet. Andre typer hudkreft skyldes også overdreven soling over flere år. Det er en klar sammenheng mellom det vi kaller total solbestrålingstid (mest UVB) gjennom livet og utvikling av flere typer hudkreft. Den mest veldokumenterte positive effekten av UVB-strålene er omdannelsen av D-vitamin i huden. D-vitamin har betydning for kalkstoffskiftet i kroppen. Det er imidlertid viktig å være klar over at for dette formål behøves kun små mengder UV-stråling. Soling med formål å øke D-vitaminnivået i kroppen anses som unødvendig og uklokt.
UVA-strålene når dypere ned i huden og påvirker blodsirkulasjonen og bindevevet i lærhuden. Stråleskadet bindevev har redusert mengde kollagen og elastin, som er viktige for å holde huden elastisk og smidig. Resultatet blir rynker, ujevn hudfarge, pigmentforandringer og grovere porer. UVA-stråler er således hovedårsaken til raskere aldring av huden. UVA-bestråling er også en risikofaktor for utvikling av hudkreft.
Our Site Url
Hva er UV stråling
UV-stråling er elektromagnetisk stråling med høyere energi og kortere bølgelengde enn synlig lys. Solen er vår viktigste kilde for UV-stråling. Denne strålingen oppstår når kjernepartikler fusjonerer i solens kjerne. Det finnes tre typer UV-stråler: UVA, UVB og UVC. Disse er inndelt på bakgrunn av energi og bølgelengde (kortere bølgelengde gir økt energi). UVA ligger nærmest det synlige lyset og har minst energi (bølgelengde 320-400 nm), UVB har høyere energi enn UVA (280-320 nm) og UVC er den mest energirike typen stråling (100-280 nm).Når solstrålene passerer jordens atmosfære vil 100 prosent av UVC-strålene absorberes og stoppes av ozonlaget. Ozonlaget består av fotoabsorberende ozongass lokalisert 10-50 km over jordoverflaten. Videre absorberer ozonlaget rundt 90 prosent av UVB-strålene, men i praksis ingenting av UVA-strålene. Huden utsettes med andre ord for mye mer UVA-stråling enn UVB-stråling. Likevel spiller UVB-strålene en svært avgjørende rolle ved utvikling av solskader i huden.
- Elixir Cosmeceuticals
- Hudpleie produkter
- Behandling av uren hud
- Behandling av rosacea
- Behandling av hudormer
- Behandling av kviser
- Effektiv hudpleie
- Sorte prikker i huden
- Rynker
- Behandling av pigmentflekker
- Rynkekrem
- Porer i huden
- Glykolsyre
- Perioral dermatitt
- Kjemisk peeling
- Melasma
- Askorbinsyre
- Anti aldring
- Behandling av tørr hud
- Renseprodukter
Hudens oppbygning
Huden er vårt største organ. Den er bygd opp av to lag: Overhuden (Epidermis) og lærhuden (Dermis). Under lærhuden ligger underhuden (Subcutis), som i størst grad består av fettvev.1. Overhuden er om lag 0,1 mm tykk de fleste steder på kroppen vår. Litt ned i overhuden finnes det pigmentceller (Melanocytter), som produserer pigment (Melanin). Variasjoner i mengden Melanin gir ulik hudfarge hos forskjellige mennesker. Melanin beskytter huden ved å absorbere en del av de skadelige UV-strålene.
2. Lærhuden er 0,5-3 mm tykk og består av bindevev. Bindevevet inneholder proteiner som kollagen (90 prosent) og elastin (5 prosent), i tillegg til væske
(5 prosent). Kollagenet gir lærhuden styrke, mens elastin gir huden elastisitet.
3. Lærhuden går gradvis over i underhuden, som består av løst bindevev og varierende mengde fettvev. Underhudsfettet gir god varmeisolasjon, og er i tillegg et av de viktigste fettlagrene i kroppen.
Effekt av soling
UVB virker først og fremst på hudcellene i overhuden og stimulerer Melanocyttene til å produsere Melanin. Dette ses som synlig pigmentering rundt tre døgn etter soling. UVB er også årsaken til at man blir solbrent. På lengre sikt kan UVB skade cellenes arvestoff (DNA). Kroppen er innrettet med spesielle enzymer som skal reparere disse skadene. Dersom skadene blir for omfattende vil cellene dø eller utvikle seg til hudkreftceller.Det finnes ulike former for hudkreft. Føflekkreft er den farligste typen og er assosiert med solforbrenning tidlig i livet. Andre typer hudkreft skyldes også overdreven soling over flere år. Det er en klar sammenheng mellom det vi kaller total solbestrålingstid (mest UVB) gjennom livet og utvikling av flere typer hudkreft. Den mest veldokumenterte positive effekten av UVB-strålene er omdannelsen av D-vitamin i huden. D-vitamin har betydning for kalkstoffskiftet i kroppen. Det er imidlertid viktig å være klar over at for dette formål behøves kun små mengder UV-stråling. Soling med formål å øke D-vitaminnivået i kroppen anses som unødvendig og uklokt.
UVA-strålene når dypere ned i huden og påvirker blodsirkulasjonen og bindevevet i lærhuden. Stråleskadet bindevev har redusert mengde kollagen og elastin, som er viktige for å holde huden elastisk og smidig. Resultatet blir rynker, ujevn hudfarge, pigmentforandringer og grovere porer. UVA-stråler er således hovedårsaken til raskere aldring av huden. UVA-bestråling er også en risikofaktor for utvikling av hudkreft.
